I dag tidlig var det ikke den vakre bunaden min, eller som for ganske mange år siden, korpsuniformen som skulle på. I stedet var det å bare å gjøre seg klar til enda en dag på skolen, mens resten av Norge feiret nasjonaldagen. Jeg vet det er mange andre steder i verden nordmenn samles i dag, blandt annet utenfor den norske ambassaden i London. Litt langt å dra for en dag, selv om jeg mer enn gjerne skulle likt å høre nasjonalsangen, vifte med det norske flagget, og ikke minst gått i tog. Er vel ikke bare jeg som blir litt ekstra patrotisk i dag?  Særlig når jeg snakker med folk fra skolen blir det veldig tydelig hvor heldige vi som bor i Norge er, og hvor godt vi egentlig har det. Kjenner jeg er veldig stolt over landet vårt <3

Gratulerer med dagen!

Ellers i dag har jeg faktisk blitt intervjuet sammen med en venninne. Ikke penn og papir-intervju, men filmkamera og gigantiske pelsdott-mikrofoner-intervju! Kom noen karer fra Sverige for å lage en snutt fra skolen, så vi snakket litt (på engelsk) om hvorfor vi valgte Manchester, hva det beste med skolen var osv. En skikkelig reklamefilm, med andre ord. Mot slutten fikk jeg en iPad i hendene med beskjed om å spille FruitNinja og smile, mens venninnen min skulle heie på meg, ahha. Satt der kjempelenge, og kjente latteren bli mer og mer tilgjort. Gruer meg til å se resultatet! Først og fremst er jeg utrolig ukomfortabel foran kamera, så at venninnen min klarte å overtale meg er et under. I tillegg er jeg fremdeles skikkelig forkjølet, så det høres ut som jeg holdet meg for nesen når jeg snakker. Med litt hell, blir jeg klippet helt bort fra filmen!

             Mitt fantastiske tøystykke av et flagg, haha :-)

Hvordan har du feiret nasjonaldagen?

Når man går på en skole med kun internasjonale studenter hører og ser man mye rart. Det er som om alle slags stereotyper har kommet til live! Vi har for eksempel russiske Olga som aldri bruker bh, og har hårvekst tittende ut både her og der, og diverse andre østeuropeiske jenter som kler seg mildt sagt..forstyrrende. Vi har afrikanske kvinner som elsker dyreprint i ulike farger, og helst både leopard- og zebramønster på en gang. De asiatiske jentene ser ut som de kan være alt fra 12 til 50 år, men går nesten utelukkende med Hello Kitty-klær. De arabiske mennene går kun i dress, og stirrer kjempestygt på alle oss jentene når vi smiler og ler i lunchpausen. Enda styggere blikk får de homofile på skolen, og de utgjør en forbausende stor del. Fnisende, feminine gutter som går rundt og dasker hverandre på stumpen, kaster seg om halsen på jentene, og generelt bare er superglade hele tiden, haha :)

Noe av det verste med at skolen har satt en nedre aldersgrense på 25 år, er at det kommer en del ...eldre folk. De er helt sikkert ok mennesker, men de er så "set in their ways" at det er umulig å lære dem noe nytt. Spesielt ille er de som er lærere i sitt eget land, haha. Og gamle menn fra Midtøsten. Hva er poenget me d å dra til England for å forbedre engelsken sin når man insisterer på at man kan alt fra før, og nekter å høre på læreren? Spesielt når de tar feil...

Jeg tror det har kommet ganske tydelig fram på bloggen at jeg ikke er særlig begeistret for spansktalende? Det er kanskje stygt å gjøre narr av andre folks uttale og kunnskaper, men jeg er så utrolig lei av å høre engelsk med spansk aksent. Det kommer nok av at minst to tredjedeler av skolen snakker spansk.
Noen eksempler er:
Ehhhh....I am agree you.
Ehhhh...I no believe you.
...og ikke minst det at de sier "e" før alt som starter på bokstaven S. Eschool, esnow, esoon, espoon....

En skulle tro at en så tydelig feil skulle blitt luket bort ganske tidlig når man lærer engelsk, men det er vel vanskelig å omstille seg. Nå er det helt sikkert noe vi nordmenn uttaller skikkelig feil osv også, men jeg kan ikke komme på noe akkurat nå? Kanskje ekstremt trønderengelsk da..

Uansett hvor man befinner seg på skolen kan man høre smattelyder. Ikke fra kjærestepar som ikke klarer holde seg unna hverandre, men fra nesten alle som går på skolen når de hilser på hverandre. Her er det kyssing på begge kiinn, opptil flere ganger. Jeg håper jeg ikke er den eneste som synes det er unaturlig? Selvfølgelig klemmer jeg folk jeg ikke har sett på lenge/lenge til jeg møter dem igjen, men all den smaskingen er bare altfor mye for meg...

Det skal godt gjøres å samle studenter fra hele verden uten at det oppstår noen gnissninger, spesielt i kommunikasjonsklassen. Selv om skolen prøver å sensurere temaene litt, må vi jo diskutere noe vi har sterke meninger om, og da kommer det lett tilsyne at vi har vidt forskjellige syn på ting, og hvor store kulturforskjeller det egentlig er. Religion er en stor kilde til splittelse, naturlig nok. Vi hadde forelesning om Darwin og artenes utvikling, der det var en student som klikket helt. Han mente det var helt feil, og at Gud har skapt alt på jorda. Endte med at han stormet ut av forelesningsalen mens han brølte på arabisk...  Ting som for oss i Vesten er helt naturlig, som å diskutere meninger med foreldre, eller rett å slett ha ytringsfriheten i behold er for mange andre nasjonaliteter helt utenkelig. Det var en i klassen som fortalte at hvis regjeringen bestemte at noen i familien hans skulle i fengsel, så godtok familien det uten å stille spørsmål. Sært.

Ikke meningen å virke verken forhåndsdømmende eller rasistisk i dette innlegget, men det tror jeg dere skjønner ;)


I morgen er det selveste nasjonaldagen, og jeg skulle ønske jeg var hjemme å kunne kle meg opp i bunad igjen....Men, det får bli til neste år!

Det er allerede fredag, og jeg tok helg klokken 10.20 i dag. Likevel sitter jeg på skolen enda, kun for å få litt tid på nett, haha. Som dere skjønner er internettet fremdeles ikke på plass hjemme, og det blir mest sannsynlig ikke før i slutten av neste uke. Oh, joy...

Jeg lovte vertsmoren min å passe hunden hele lørdagen, og før jeg visste ordet av det hadde hun lurt meg til å si ja til å være barnevakt for ungen i tillegg. Hunden skal jeg nok takle å gå tur med og mate tre ganger om dagen, men den bortskjemte luringen av en unge er det verre med! Hun er så utrolig utspekulert, og tror hun kan gjøre som hun vil når moren ikke er der.  Lurer på hvem som kommer levende ut av det...!

Tenkte bare å gi lyd fra meg. Kan dere ikke overraske meg med mange kommentarer når jeg logger på, på mandag? GOD IDE! :D

Ble litt superblogging i dag når man først har nett, haha.

Nå sitter jeg på skolen og ser ut på finværet... Har fremdeles skole til klokken to, og da er det meldt regn... Lucky me! Heldigvis er det lunch straks, så litt tid i solen skal det bli. Når jeg kommer hjem må jeg sette meg ned med litt eksamensforberedelser.. Er "bare" fem uker igjen.. Om noen har gode øvingstips, spesielt til en muntlig diskusjon, kom med dem! :(

Sånn ellers har jeg byttet navn...


Ja, hva skal man si? Nanuik istedet for Wanvik. Visste ikke at håndskriften min var så dårlig..

En søndag for et par uker siden dro jeg og to venninner til Chester, en by et par timer fra Manchester. Det er visst en av Englands eldste byer, og ble grunnlagt av romerne. Uheldigvis for oss, regnet det selvølgelig. Det var det verste været jeg har opplevd, så kan vel trygt si at turen var mislykket. Byen er nemlig kjent for arkitektur og diverse katedraler og kirker. Endte med at vi dro til et Outlet for å se oss litt om, men ikke engang shopping fristet. De siste timene satt vi på en pub med god og varm te og scones..

Mot kvelden var det nære på at vi aldri kom oss hjem, siden bussen var forsinket. Skulle skifte bus i Liverpool, og heldigvis var sjåføren så snill at han ringte og ba den andre bussen vente.

Dette er fjerde gangen jeg prøver å få postet dette innlegget, så nå gidder jeg rett og slett ikke mer. Bildene under er iallfall fra Chester, diverse kirker og bygninger osv....

Internettet hjemme er helt ødelagt, så frem til det blir fikset blir det kun facebook og blogg på skolen...Håper det blir ordnet i løpet av uka, men vet aldri!

Jeg har jo kommet tilbake til Manchester nå, så kan vel skrive litt om hva jeg gjorde da jeg var hjemme. Flyturene gikk som vanlig greit, selv om jeg neste gang skal beregne litt mindre tid til innsjekking og sikkerhetskontroll. En ting er å være ute i god tid - en annen å måtte vente i evigheter før innsjekkingsdisken i hele tatt åpner. Før hadde jeg forresten tidenes flyskrekk, men den er helt kurert nå, aner ikke hvordan det skjedde. Det eneste som plager meg med å fly nå er at det smeller for ørene hele tiden. Noen som har tips mot det?

Snø..

Kom hjem sent forrige onsdagskveld til snøvær. Fint. Heldigvis ble det ikke liggende, men jeg har likevel klar å bli forkjølet. Torsdagen gikk med til å henge med Mayliss, før vi inviterte noen av jentene fra gamleklassen på tapas. Var første gangen vi lagde det, men det ble faktisk veldig godt!


Tapas

På fredag stelte mamma i stand bursdagsselskap for meg, hihi. Fikk endelig spist sodd og ostekake, noe jeg har ventet på siden jul, minst! Var kjempehyggelig å treffe familie og slekt, er jo tross alt en stund siden sist. Tusen takk for gavene, alle sammen!

På lørdag var det endelig konfirmasjon for Camilla. Hun var kjempefin i ny bunad, og tror hun var fornøyd med dagen! Blir kjemperart å se henne på fest... Jeg elsker å ha på bunad, men jeg klarer alltid å glemmer (fortrenge?) hvor tungt det er, og hvor mye det klør.


Konfirmanten og meg. Ignorer den krøllete vesten min, haha...


Søsken..


Mamma og meg


Bestemor og meg.


Bestemor, meg og mamma.

Utpå kvelden bar det hjem for å vrenge av seg bunadet og dra på fest. Utrolig gøy med en skikkelig hjemmefest igjen, ikke minst å få truffet kjentfolk. Stemmen var ganske ikke-eksisterende dagen etter, vet ikke hvem det var sin ide å dra i gang allsang til langt utpå morgenkvisten.

Siden flyet mitt gikk så tidlig på mandagsmorgenen, ble jeg med til Trondeim på søndag for å overnatte på hybelen til lillebror. Jeg håpet å få litt ekstra søvn, men siden gutten er russ var det selvfølgelig festligheter på gang. Festen var fremdeles i gang da jeg dro klokken halv fem om morgenen, haha. På flyturen mellom Gardermoen og Manchester havnet jeg bak en gjeng middelaldrende menn som tydeligvis skulle på fotballkamp. Flyturen tar i underkant av to timer, men det føltes veeeldig mye lenger siden de starter øldrikking med en gang de gikk ombord. Det vil si klokken ti om morgenen..

Kjenner jeg egentlig begynner å bli mettet på England nå, det var i alle fall utrolig godt å være hjemme. Hadde faktisk ikke hatt noe i mot å bare droppet å reise tilbake til Manchester. Nesten. Egentlig skulle jeg uansett ha dratt hjem for godt om litt over tre uker, men siden det endelig er bestemt at jeg får ta eksamen, blir jeg to uker lengre. De siste ukene blir nok ekstremt kjedelige, alle jeg kjenner reiser jo hjem den 2. juni? Men, på den lyse siden får jeg massevis av tid til å øve til eksamen. He-he?

Jeg kom på noen flere ting jeg savner med Norge, nemlig elektrisitet! Det er ikke helt huleboertilstander her, men de bruker fremdeles gass til matlaging (og oppvarming av huset). Det føles ut som jeg er på hyttetur? En av første gangene jeg lagde mat kunne jeg ha tatt livet av alle i huset, fordi jeg ikke hadde skrudd av gassen helt. Flammene vart borte, men gassen hadde fortsatt å sive ut. Oops!

Så har vi det som gnager mest for øyeblikket, nemlig internett, eller mangelen på det. Det faller ut hvert femte minutt, men vertsmoren min nekter å høre på at det må være noe feil. Hun hadde nemlig oppgradert nettet i fjorsommer, sånn at det skulle gå an å være flere på nett samtidig. Nei, i følge henne så må det være noe galt med datamaskinen min, siden hun aldri har hatt noen problemer. Selvfølgelig ikke, siden hun har nettverkskabel plugget i? Så i 7 måneder nå har jeg sneket meg inn på rommet hennes når hun ikke er der/er hjemme for å restarte routeren. Den siste tiden har nettet vært helt eksepsjonelt dårlig. Hun spurte faktisk jeg hadde hatt problemer med pc'n, fordi hun også hadde hatt trøbbel. Derfor har jeg en ganske god grunn til mitt lille bloggfravær. I tillegg har blogg.no har blitt forsøkt hacket, og siden jeg blogger fra utlandet har det vært plent umulig å logge inn.

Nå har jeg kommet meg på plass i Manchester igjen, etter å ha vært hjemme i Norge i fem dager. Den lille ferien fløy forbi, føler ikke jeg rakk noe av det jeg ville gjøre! Heldigvis fikk jeg vært i konfirmasjon, møtt venner og slekt, hatt bursdagsselskap med familie, og fått tid til en fest. Det ble dårlig med søvn, noe som resulterte i at jeg sovnet halv åtte i går kveld, og våknet klokken ti i dag tidlig. Starter ikke på skolen før halv tre, så nå sitter jeg bare og blogger for harde livet. Plages fremdeles med nettet hjemme, så vet ikke hvordan bloggingen blir.  Skal prøve å få lagt ut noen bilder av Norgesoppholdet når jeg kommer hjem, men kan ikke love noe :- )